onsdag 23. november 2011

23. november 1911 - Rudolf Steiner

Architektenhaus, Wilhelmstraße 92/93, Berlin
Det var kveld, en mørk novemberkveld for 100 år sida i dag i Wilhelmstraße i Berlin. Men i Arkitektenhaus i nr. 92/93 var salen opplyst, og full av tilhørere. Som alltid.

Han kremta. Livet hadde sannelig fått et oppsving nå, og han hadde allerede lenge vært sikker på at han var på riktig kurs. Det var bare en ting det måtte tas et oppgjør med, og det kunne ikke vente for lenge. De to skytsåndene hans, mesterne, pressa på.

Han smilte. Han hadde fått en unik sjanse. Ikke bare hadde han spesielle evner og nådegaver. Han hadde lenge mistenkt at han representerte en ny mennesketype, som kanskje var utsett til å arve jorda og gjøre noe bedre ut av den enn forgjengerne. Han hadde utdanna seg i naturvitenskap og filosofi, jobba med klassisk litteratur, samtidig som erfaringene fra berlinerbohemen og fra arbeiderskolen der han blei kasta ut fordi han ikke var marxistisk nok, hadde bidratt til å gi han videre perspektiver enn de fleste. Det var hans plikt å gripe denne sjansen og ikke nøle med å gjøre det beste ut av den, slik mesterne anviste.

Han rista på huet over berlinerbohemen slik den arta seg for hundre år sida i dag. Akk, det var ikke som før. Ingenting var som før. Men det var bra! Vi hadde et nytt, ungt århundre. Menneskeheten hadde lært mye, og hadde sjansen nå til å rive seg løs fra alt rusket som skapte så mye lidelse og sjøl bygge ei ny, lys framtid. Ånd og vitenskap skulle bære den fram samnen, bare slik skulle menneskeheten oppfylle sin skjebne.

Han kremta igjen og begynte på foredraget, som ligger her. Og oversatt til engelsk her.


1 kommentar: