27. november 1911 - Yuan Shikai igjen

Yuan Shikai hadde seira igjen. Han hadde oppnådd det han kom for, å ta tilbake Hankou og Hanyang fra opprørerne. I kveld la generalene hans fram planer for å ta Wuchang, der opprøret starta. Han burde vært glad.

Kinesiske opprørere under det nye «blod og jern»-flagget sitt,
fra Wikimedia Commons.

Siden den 18. oktober hadde kampene rast om Hankou, og opprørerne hadde initiativet og innbyggernes støtte. Men da Yuan satte inn den lojale Beiyang-armeen sin den 26., hadde det bare tatt 5 dager å få kontroll over byen. Opprørerne hadde gjort flere utfall fra Hanyang-sida, uten annet resultat enn svære tap. Den 21. november hadde så Yuan gått over elva, og nå var altså byen hans. Opprørerne var ikke verken velorganiserte eller velutrusta, og de var tallmessig underlegne. Men de kjempa iherdig og innbitt, og skydde ingen midler. Kampen de siste dagene hadde gått fra hus til hus. Hankou var brent og tusenvis av rebeller lå strødd livløse på slagmarka. Energiske, modige kinesere som kunne blitt verdifulle undersåtter.

Men det verste var at da han kom til Hankou, hadde han hatt 30 tusen lojale soldater til disposisjon i Beiyang-armeen sin. Nå hadde han bare litt over 28000. Og det var topptrente elitesoldater som det ikke var enkelt å erstatte. Dessuten begynte det å virke som om Qing-dynastiet som han ennå i navnet kjempa for, ikke var så mye å samle på lenger. De revolusjonære hadde til nå tatt makta i 13 provinser ved mer eller mindre blodige kupp, nærmere 10 % av keiserdømmets landareal, og erklært dem uavhengige. Shanghai hadde falt og Nanking var i ferd med å falle. Skulle han farte rundt og ta tilbake alt sammen med militærmakt, ville det for det første snart ikke være noe igjen av Beiyang-armeen, livsverket hans, og for det andre falt det han usmakelig å skulle utgyte så mye kineserblod. Oppå det hele måtte han forholde seg til at dynastiet den 3. november hadde gått til det skritt å offentliggjøre en grunnlov på 19 artikler som i gavnet gjorde riket til et konstitusjonelt monarki. Han fnøys foraktelig. Det kunne se ut til at det skulle bli nødvendig å gå omveier skulle han nå det endelige målet sitt.

Det var litt åndsfraværende at han studerte og diskuterte planene til generalene sine den kvelden for hundre år sida i dag.