tirsdag 15. november 2011

15. november 1911 - Scott igjen

Det var en hvit dag. Hele himmelen var dekt fra horisont til horisont med et lavthengende lag av cumulostratusskyer. Det var ingen skygger, ingen rand mellom jord og himmel, alt var likt i alle retninger og tyngdekrafta var det eneste som hindra den britiske antarktisekspedisjonens medlemmer i å sveve ut i alle mulige vilkårlige retninger. Det var helt stille, og fra de lave skyene dalte det noen lette fjon av krystaller som smelta momentant hvis de traff noe av utstyret eller noen av mennene eller dyra i ekspedisjonen. Temperaturen var bare −8 °C, det var virkelig sommer her nede i Antarktis.

For 100 år sida i dag var de endelig framme ved det store depotet i «One Ton Camp» på 79°29'S, det vil si at de hadde brukt to uker på de snaue to gradene fra Cape Evans på 77°38'. Til sammenlikning var Roald Amundsen nå sør for 84° og holdt omtrent dobbel hastighet. Men visste jo ingen noe om her nede i One Ton Camp. Litt mistanke hadde de vel kanskje. Uansett hadde de blitt enige om å gå fram som om de ikke hadde konkurrenter, følge de opprinnelige planene og la Amundsen seile sin egen sjø. Alt annet ville bare være å sette liv på spill unødig.

Dyra skulle få et døgns hvile her ved depotet mens forsyningene de skulle dra blei lasta opp. De hadde alle klart seg bedre enn venta, og alle unntatt et par av de svakeste så ut til å bli sterkere av marsjen. Til og med problembarnet Christopher hadde blitt mer føyelig og latt seg sele på uten protester de siste tre dagene. Så lenge underlaget var rimelig hardt og flatt slik som dette, klarte de seg med glans. De gikk fortsatt hver natt i tre puljer med de svakeste ponniene først. Den lave sola i sør kunne være sjenerende, men det var bedre for ponniene å hvile de varmeste timene i døgnet og arbeide de kaldeste. Alle mennene hadde dessuten nå snøbriller med lysegrønne glass, som ga god beskyttelse og faktisk bedre detaljsyn i disse omgivelsene enn uten briller, ettersom de blå skyggene blei mørkere.

Evans og motorsledepartiet hadde vært her den 9., altså for seks dager sida, og lagt igjen en beskjed. Den ene motoren var fortsatt i drift, men den andre sleden måtte dras av de 4 mennene. Siden forrige melding 2 og et halvt døgn før hadde de gjort unna 55 km, d.v.s. 22 km om dagen (sammenlikna med Amundsens 37). Siden Scott lå på under 20, de svakeste ponniene måtte jo bestemme farta, var det ikke utsikter til at de ville ta dem igjen med det første.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar