1. november 1911 - Giulio Gavotti - La prima bomba!

Giulio Gavotti,
fra aerostoria.blogspot.com

Sekondløytnant Giulio Gavotti var litt nervøs. Det var ei farlig last han hadde om bord på sin Taube (due), bygd av den østerrikske flykonstruktøren Ignaz («Igo») Etrich, en av de første virkelig aerodynamiske konstruksjonene. Disse innretningene han hadde med seg var ment å skulle ta liv, og tross at flyet var aerodynamisk, rista det ikke lite. Det kunne fort skje at livet de tok var hans eget. Det var jo en risiko flyvere var kjent med uansett, siden flysporten hadde krevd over 100 liv etter de første forsøka i 1903. Men hittil hadde flymaskinene stort sett bare vært til glede og forundring for dem som sto nede på bakken. Det hadde Gavotti nå tenkt å forandre på.

Etrich Taube, fra
Wikimedia Commons

Det var på eget initiativ at han hadde lagt ut på dette toktet for 100 år sida i dag. Han var bare beordra hit for å drive luftrekognosering, og lå ikke under noen formell kommando. Italia hadde ennå ikke noe flyvåpen. Hadde tiltaket vært til vurdering på høyeste hold, ville det kanskje blitt problemer, siden det var forbudt å slippe bomber fra ballonger i henhold til Haag-konvensjonen. Men konvensjonen sa ikke et ord om fly. Og løsningen var jo så nærliggende at man nesten var nødt til å prøve det. Hvis det ikke var oss, ville det soleklart bli noen andre som gjorde det først, så hvorfor ikke vi? Tanken var så opplagt at den nesten ikke behøvde tenkes.

Cipelli-bombe
anno 1911, armert.
Fra Wikimedia
Commons

Han hadde lagt tre av de løkforma helvetesmaskinene, hver på halvannen kilo, i ei lærveske som han hadde spikra fast i cockpiten. Den fjerde hadde han i jakkelomma. I den andre lomma på skinnjakka hadde han en pappeske med fire tennsatser basert på kvikksølvfulminat, et ekstremt eksplosivt stoff. Han nærma seg den mørke massen av Ain Zara-oasen, der han hadde observert ca. 2000 fiendtlige tropper dagene før, og måtte gjøre seg klar. Han åpna lærveska, tok opp ei av bombene og la den i fanget. Så bytta han hand på stikka, tok opp esken med tennsatser, åpna den og putta en tennsats i munnen før han lukka esken igjen og la den i lomma. Deretter tok han tennsatsen og skrudde den inn. Alt var klart. Høyda var 700 meter og det var omtrent en kilometer til oasen. Han kunne se en teltleir for omtrent 200 mann ved et hvitt, kvadratisk hus og en annen med 50 mann like ved. Like før han passerte, tok han bomba i høyrehanda, dro ut sikringen med tenna og lot den gå.

Han sikta mot den store leiren, men traff den lille. Bak seg kunne han se ei mørk sky stige over den. Det så ut til å være vellykka. Han snudde, gjentok eksperimentet to ganger til og sirkla over flere ganger for å observere resultatet, noe som var vanskelig på grunn av røyken. Så fløy han til Tajura-oasen på kysten øst for Tripoli der han slapp den siste bomba. Lykkelig satte han kursen hjem, fornøyd over å ha klart oppgaven han hadde satt seg, og over å være kvitt disse helvetesmaskinene.

Dessverre for Gavotti viste det seg at det ikke hadde gått med noen menneskeliv denne dagen.