Marsboerne var veldig opptatt med å bygge kanaler på denne tida. Man så hvordan vannet etter årstidene strømma fra den ene halvkula til den andre. Kanalene forandra form og nye blei gravd. Noen mystiske lyspunkter som man noen ganger trudde å se, var uten tvil signaler til oss jordboere, som dessverre sto så langt tilbake i utviklinga at vi verken kunne forstå eller gi svar.
Nikola Tesla hadde mottatt et
radiotelegram fra Mars så tidlig som 1899, men ikke en gang Tesla hadde klart å tyde det, og forsøka hans på å sende et svar hadde heller ikke ført til noen ny aktivitet. Han hadde vel ikke sterk nok sender, da.
Ja, det var spennende tider for astronomene, tenkte
Sigurd Enebo idet han stengte fjøsdøra og gikk opp til våningshuset for kvelden. Heldigvis hadde det vært lite å gjøre i fjøset. Om bare noen få uker skulle nok kalvinga ta til, men i dag ville han ha god tid til å dyrke hobbyen sin. Og det var bra, for været var det beste, og han så fram til noen koselige timer i et uthus som han hadde innretta til formålet.
Han tok av beskytterne på 108-millimeteren og retta den mot yndlingsområdet sitt, rundt
Nageba eller Theta geminorum, den 8. sterkeste stjerna i Tvillingene. Mye av grunnen til at han likte seg der var at det var det området han prøvde seg på først da han hadde anskaffa seg sin første egne kikkert 9 år tidligere. Men det var heller ikke tilfeldig at det var der han hadde prøvd seg først. Sjølve stjerna var dobbel og lett å skille i teleskopet, og like i nærheten lå
M35 og flere andre fine tåker.
Han hadde vært interessert i stjernehimmelen siden han så månen passere en planet som treåring hjemme på Lesjaskogen. Da
komet Brorsen passerte i 1896 hadde han tatt kontakt med
Jens Fredrik Schroeter ved observatoriet i Kristiania, som han siden hadde et fruktbart samarbeid med. Til tross for at astronomien bare var noe han bare hadde hatt som hobby ved sida av gardsdrifta og lærergjerninga, hadde han oppdaga to nye
Algol-variable stjerner og bestemt periodene til flere andre. Statsstipendiet på 2000 kroner i året som han fikk i 1909 førte til at han kunne slutte som lærer og konsentrere seg om gården og astronomien. Han tok igjen litt ved å skrive noen velpopulariserte astronomispalter (der han bl.a. uttrykte en sunn skepsis til marskanalene), som blei tatt inn i mange aviser og ga en pen liten slant ekstra.
Da han hadde gjort de første observasjonene for 100 år sida i dag og skrivi dem ned, sto han og pusta ut litt og lot øyet gli østover i Tvillingene, før de stoppa ved noe ukjent. Var det et fly? Var det et kryptoniansk romskip? Nei, slike begrep var ukjente for Sigurd Enebo, og derfor ga han fra seg et lite utrop og telegraferte først til Schroeter og siden til hele verden. For
Nova Geminorum Enebo 1912 var oppdaga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar